lørdag 30. april 2011

Hei, nå er det gått lenge siden jeg skrev noe om mor.
Først ett svar på om vi skal åpne butikken i sommer, og far har valg å også i sommer å holde butikken og serveringen stengt.

Mor har ikke synlig gjort noen store fremskritt. Hun har hatt det stabilt bra i det siste, men man merker nokså stor forskjell på hvor opplagt hun er med tanke på tilstedeværelse i blikk og mimikk. Jeg vil gjerne fortelle om en gang Lidia, Samuel og jeg var der. Samuel hadde "strukket strikken" litt langt og jeg tok strengt tak i han og satte han på fanget, noe som førte til at han begynte å gråte. Samtidig ser jeg to øyne som meget strengt ser på meg. Det virket som om mor klart og tydelig ville fortelle meg at jeg ikke skulle være så streng med barnebarnet hennes! Det var så uvanlig å se mor tale så klart med øynene etter ulykken. Dette følte jeg egentlig var oppmuntrende å oppleve. Det som ikke er så morsomt å oppleve, er alle de gangene mor etter å ha sett på deg, puster inn og ser ut til å konsentrere seg hardt mens hun i utpust former munnen som om hun prøver å si noen ord, men ikke greier det. Man vet jo ikke om det er det hun prøver på, men vi har egentlig ingen måte å få bekreftet sikkert på hva som er tilfelle.
Når det gjelder om mor kommer hjem, så ble den første søknaden om å få mor hjem forundlig nok avvist (de som bahandlet søknaden hadde vært possitive helt frem til da søknaden ble behandlet). Nå har far levert en ny søknad om å få mor hjem, og vi håper virkelig denne går igjennom med ett possitivt svar.
Når mor var hjemme til jul så merket vi veldig forskjell på mor, noe sykepleieren også beskrev. Hun virket totalt sett mye mer avslappet og tilfreds. Noe vi også vet, at mor før ulykken syntes var alfa og omega det å kunne være hjemme i sitt eget hjem. Så om mor greier å "tolke" omgivelsene sine, noe vi ikke er i tvil om, så vet vi også at mor ville satt alt på å kunne være hjemme.
Far er veldig trofast i å besøke, stelle, stimulere og gi mor trygghet. Og utover alt det vi kan gjøre så takker vi vår Far i himmelen som gjennom påskens budskap om Jesu død hvor vi ikke bare har fått muligheten til ett liv med Ham i himmelen, men også i hverdagen gitt oss muligheten for utfrielse fra plager og sykdommer. Så det store spørsmåler er; kan folk i dagens norge bli helbredet? Vel, vi er ikke i tvil om at det skjer og ut fra vår tro vil skje med mor.
.

5 kommentarer:

  1. hei.
    håper virkelig hun kan komme hjem,
    ønsker dere alle en riktig god sommer.
    mvh sylvia

    SvarSlett
  2. Takk for nytt innlegg Lasse. Vi er kjempe glad å kunne lese alt dette som du beskriver. Det høres bra ut det du forteller om mimikken ! Dette er en begynnelse på noe bra ! Ber om at Gud skal styrke dere videre og se fremover ! Hils masse til min kjære Lidia også ! klem til alle og spesielt til lille Samuel ! Rebeca and Co.

    SvarSlett
  3. En hälsning från Fröken i Arvika !! Trevligt att läsa dina rader Lasse !! I all bedrövelse har ni förmågan att lyfta blicken mot det positiva , Det är inte alla förunnat att kunna klara av det .Jag önskar och hoppas dagligen att Grete ska göra något lite framsteg ! Hoppas ni är friska !! Siv och jag ser fram emot att hälsa på er . Vi måste ju komma och gratulera så småningom !!!! Hälsa alla !! Mvh Elsie

    SvarSlett
  4. Hei:) en sommerhilsen fra varme Zuberec i Slovakia. Det var så utrolig koslig dere kom hele veien hit på bryllupsfesten vår 8.8.08.Tenker ofte på dere, håper dere har en fin sommer!
    Kjærlig hilsen Maya og Rasto

    SvarSlett
  5. Björn Arne Rosland5. desember 2011 kl. 21:38

    Tenker så mye på dere. Hva er status nå? Hadde värt fint å vite. Det blir en rask Sörlandstur ut i desember. Håper å hilse på Alf og Wencke når vi först er der.
    Har nyss haft lite förjulsmys med glögg och lussekatter. Vi dukade på brikker vi köpt på De små stuer. Goda minnen.
    Hälsningar Noomi och Björn Arne

    SvarSlett