søndag 4. april 2010
Nå har det gått noen dager siden sist og mor har ikke vist noen stor forandring, men jeg kan oppleve at mor klemmer litt mer i hånden og gjør noen nye bevegelser. Det er ikke de store fremskrittene, men alle forandringer til det bedre er veldig oppmuntrende, selv om det ikke skjer så fort som vi skulle ønske.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Kjære Lasse!
SvarSlettJeg deler din undring over at Grethe skulle igjennom dette, men forstår at "det skjulte hører Herren til", Han vet noe som vi ikke vet.
Men Ordet står fast.
Imorges tenkte jeg på følgende: Jesus har gitt Grethe livet, han rår over det til siste slutt, og til den fantastiske fortsettelsen han har planlagt for oss alle.
Jeg tror fremdeles, at han gjemmer Grethe i sitt skjermende telt, men setter henne på klippen, så hun kan komme til Herren med takkoffer og jubel.
Og så er Han hennes sjels oppsynsmann og hyrde, 1.pet.2,25 - Det er nok!
Neste gang du skriver: Hvordan går det med Rolfs kne?
Vennlig hilsen fra Anny