Mor har vært litt mer sliten i det siste, men stort sett ikke noen stor forandring. Jeg klarer fortsatt ikke å komme over tanken på at dette var så utrolig unødvendig og at mor på ingen måte har fortjent å måtte gå igjennom dette. Hun skulle ha vært hjemme hos oss i påsken og lekt med Samuel, og hatt mulighet til å kose seg med barnebarnet som hun var så utrolig lykkelig over å ha fått.
Men nå går vi inn i en påskehøytid som nettopp forteller om den muligheten vi har fått, om frelse og legedom, og vi slutter ikke å vente på helbredelse for mor.
Takker fortsatt for all forbønn for mor, og spesiellt om at alt skal fungere bra i hodet til mor. At hun snart skal bli så "sterk" så hun kan begynne med trening, for å fungere bra fysisk igjen også.

Ønsker ellers alle sammen en velsignet god påskehøytid, og glem ikke at den handler om deg om meg, om vår mulighet til å ta imot og dele litt av Himmelen her på jord, og om evig liv etter dette.