mandag 1. mars 2010

Veldig stille ... ... ... ... mor som pleier å være så full av liv ... ...
... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ... ...
Lagt inn av kl.

4 kommentarer:

  1. Anonym1. mars 2010 kl. 23:36

    hei Lasse,har så vondt av dere,har vært i nesten tilsvarende situasjon for 9 år siden,ikke ulykke,men min pappa fikk hjerneblødning,en blodåre sprakk,han bor i kragerø,kom til skien med sykebil ,å til rikshospitalet med helikopter,
    så kjenner deres følelser nå,min pappa ble operert i hodet,de kunne ikke love oss noe,han lå i kunstig koma , men de sluttet med søvemedisin,men han lå bare stille,ikke en bevegelse,lå sånn i 6 uker,en grusom tid,men vi snakka til han,tok på han,leste for han,hadde med barnebarn,sånn som dere,å ga aldri opp håpet.
    så en dag var det en bevegelse i foten,så stille dager igjen,men så kom det mer og mer bevegelse,
    øynene ble åpne å mer klare,han fant oss med blikk,men ble fort sliten å sov masse,
    husker ikke hele forløpet,men vi kjempet for han når han etterhvert kom til kragerø,de ille ha han på sykeavdeling,trodde han ikke ble bedre,men å vi kjempet,vi ville ha han på opptrening,å han fikk et opphold på luther i porsgrund,å der begynte han med trening,å atter trening av hodet å kropp.å plutselig en dag kjente han oss igjen,lykken var stor..han flyttet hjem etter 7mnd,å bor fortsatt hjemme,kan gå,leser aviser,å klarer seg godt,har en samboer som drillet han med huske spill,å kryssord,om du ikke kjenner han så kan en ikke merke noe av det han var igjennom,han var 65år når dette skjedde,å han blir fortsatt bedre,
    så det er håp,ville ar dele dette,for kjenner igjen den situasjon dere er i.
    mine tanker går til dere,
    mirakler kan skje.
    vennlig hilsen sylvia

    SvarSlett
  2. Anonym2. mars 2010 kl. 14:54

    Hej Lasse och hela familjen!
    Det gjorde så ont att höra det som skett. Vi är med er i tanken och önskar och ber av hela våra hjärtan att allt ska bli bra!
    Många, många kramar från
    Maud Karlsson i Köla med familj

    SvarSlett
  3. Anonym2. mars 2010 kl. 16:13

    Kjære Lasse!
    Vil gjerne si at Bodil og jeg følger med, både i tanker og bønn.
    Hils din far. Er det noe vi kan hjelpe med, må du gjerne kontakte oss.
    Gode ønsker om Guds hjelp og velsignelse til dere alle.
    Vennlig hilsen Gerhard

    SvarSlett
  4. neliabarbu@hotmail.com2. mars 2010 kl. 22:13

    kjære Lidia,Lasse og Rolf!!

    dere alle sammen er i våre tanker, og ikke minst våre bønner .det var veldig stærk å lese , å se bilder fra ulykken , klarte ikke å holde tårene .
    det blir enda tøffere å vite hvilke følelser dere
    bærer på daglig.ber at Gud skal trøste dere på en fantastisk måte.har et bibelvers som eg vil gjerne dele med dere "for jeg vet hvilke tanker jeg har med dere , sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker.Jeg vil gi dere fremtid og håp.Når dere kaller på meg og kommer til meg med deres bønner ,vil jeg høre dere ."
    dere er i mitt hjerte.

    SvarSlett

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)