Siden sist har mor hatt en siste opperasjon, og alt ser ut til å ha gått bra. Det har vært veldig positivt at mor hver dag siden sist har vært våken med øynene åpne, men vi lengter fortsatt etter mer bevisst øyekontakt og respons fra mor. En liten(men stor, så langt) respons var i går da far kjente at mor uoppfordret klemte litt i hånden hans. Vi er så takknemlige for å se at det litt etter litt går den rette veien for mor.