Var innom mor nå før jeg kom hjem, hun er blitt mye bedre etter den siste omgangen av noen form for omgangssyke. Mor lå veldig avslappet på siden med hodet vendt mot meg, hun så ut til å ha det bra. Siden ulykken har jeg ikke sett mor sånn, hun så på meg med begge øynene fullt åpne og det virket som om hun responderte på det jeg sa ved å bevege øyebrynene og prøve å lage ansiktsuttrykk ?? Jeg spurte flere ganger om hun kunne klemme meg i hånden, uten at det ble gjort .... da jeg sa at jeg måtte dra for å hente Lidia og reise hjem, ville hun ikke slippe hånden min.
Vi vet fortsatt lite om tilstanden, hittil har det gått den rette veien ... bare så alt for sakte!! Forhåpentligvis er dette starten på at vi kan få kontakt med mor, det føles både gledelig og litt skremmende ... ... hva tenker mor?