Ventetiden føles så unødvendig laang og til tider vanskelig. Vi leter stadig etter fremgang og synes ofte vi kan se litt. Selv om vi ser nye blikk eller trekk i fjeset til mor, så går det så mye saktere og med mindre skritt enn vi skulle håpe på.
Siden sist har mor hatt noen dager hvor hun har virket til å ha det fredlig og bra. Men så er hun nok litt svak og lett for å bli smittet, noe som har ført til at hun de siste dagene har slitet, og i dag hatt oppkast og feber.
Selv om vi venter på ett mirakel, har nok Gud vært mer med oss enn vi vet, sett utfra de store skadene mor fikk etter ulykken.